søndag 21. desember 2008

Psykiatriens paradoks

I løpet av de siste uken eer norsk media preget av både rop om mindre tvang og om manglende oppfølging av psykotiske som trenger mer tvang... Samtidig har riksrevisjonen (!) kommet med en rapport som knuser psykiatri-reformen - den viser at vi nå ikke kan garantere pasienter med alvorlige lidelser kompetent oppfølging; hverken DPS'er eller psykiatriske team har den nødvendige kompetansen.

Her er kronikk jeg skrev i stavanger Aftenblad;



Diskusjonen går høyt for tiden angående problemet med bruk av tvang i psykiatrien. Det er ingen tvil om at dette er et vanskelig område å håndtere og psykiatrien må lytte til den kritikken som fremføres. Samtidig er det ikke sikkert at de som ropes høyest om at tvang er skadelig, er representative for de som er blitt utsatt for tvang. Mange mennesker er takknemlige for at de fikk tvangsbehandling i en situasjon hvor de ikke kunne ivareta seg selv. Studier viser at de aller fleste som blir tvangsbehandlet har bruk for behandlingen og at de etter hvert tar i mot den behandlingen hjelpe-systemet tilbyr dem. I TIPS-prosjektet som rettet seg mot mennesker med første-gangs psykose, fikk 54% tvangsinnleggelse ved start av behandling. I løpet av det to første årene med behandling fikk den gruppen som startet opp med tvang, i snitt samtaleterapi i 84 uker og medikamenter i 76 uker. Dette viser tydelig at alliansen med behandlerne ikke ble ødelagt for den gjennomsnittlige pasient. Selv om de som fikk tvang var sykere enn de som ikke fikk det ved start av behandlingen, så hadde de like godt forløp etter 2 år. Dette viser at behandlingen (samtaler, familiearbeid og medikamenter) virker bra også om den starter som tvang.
Ved de aller fleste alvorlige sykdommer som hjerteinfarkt, kreft eller alvorlige infeksjoner er pasientene selv pådrivere for å få behandling. Svært få somatisk syke mennesker motsetter jeg hjelp. Ved psykoser er forholdet ofte per definisjon annerledes; dette kan vi kalle ”psykiatriens paradoks”. For å forstå dette problemet er det først nødvendig å forklare hva en psykose er. Psykose er definert ved tre typer symptomer; vrangforestillinger, hallusinasjoner eller tankeforstyrrelser. En typisk vrangforestilling kan være at man føler seg overvåket og forfulgt uten at det foreligger objektive tegn på at så er tilfelle. Den som har slike opplevelser vil ofte ikke ha tillit til verken politi, helsevesen eller familie. Den syke vil ofte falle ut av jobb, miste venner og få konflikter med de som forsøker å hjelpe. Uten behandling vil mange miste inntekt, bolig og sosial omgangskrets.
Hallusinasjoner kan oppleves for alle 5 sansekvaliteter, men det typiske er hørsel, syn eller kropp. Typisk er det vi kaller stemmehøring. Et eks er pasienten som hørte stemmene til en Djevel og flere ukjente personer som fortalte at hun var null verdt og kommanderte henne til å gjøre destruktive handlinger. De fleste som hører stemmer er overbevist om at stemmene er virkelige og ofte er de sikre på at stemmene har stor makt over dem. Igjen er det ikke vanskelig å forestille seg at den som har slike opplevelser ofte vil være uenig i at symptomene er tegn på en sykdom som det finnes behandling for. En del kan t.o.m. høre stemmer som nekter dem å ta i mot behandling.
Det tredje symptomet på psykose er tankeforstyrrelser, en del opplever at andre kan lese deres tanker eller styre dem. Dette er en type forvirringsopplevelse som er så grunnleggende ubehagelig at det ofte blir vanskelig for den syke å omgås folk, gå på jobb eller fungere på skole. Igjen vil det lett oppstå konflikter med dem som forsøker å hjelpe fordi den syke er uenig i at opplevelsene er tegn på en sykdom som det finnes behandling for.
Det er ingen tvil om at psykose er en svært destruktiv tilstand som ubehandlet ofte fører til personlig ruin på flere områder; økonomisk, sosialt og kroppslig. Opp til 30% av de som lider av psykoser har i tillegg problemer med rusmidler som fører til konflikter med omgivelsene. Selvmordsrisikoen er i noen studier mangedoblet i forhold til normalbefolkningen.
Problemet er at psykiatrien i mye større grad enn andre medisinske fagfelt må forholde seg til mennesker som ikke forstår at de er syke og derfor motsetter seg både diagnosen og behandlingen. Det er ikke uvanlig at psykotiske mennesker går uten behandling i flere år før de får hjelp. Studier fra land som ikke bruker like mye ressurser på å hjelpe psykotiske mennesker, viser at opp til 50% av uteliggerne enten er eller har vært psykotiske. Jeg var i San Fransisco i fjor og så da hundrevis av psykotiske mennesker som levde på gaten, under bruer og i undergrunnsystemet. Det er de samme menneskene som vi i Norge bruker i snitt ca en million kroner per år på i hjelpe i form av bolig, trygd, samtaleterapi og medikamenter. De som argumenterer sterkt i mot tvang og som sammenlikner tvangsbruk med tortur har et betydelig ansvar for å forklare oss som utfører behandlingen hvordan vi skal komme i posisjon til å gi mennesker som er åpenbart syke og som mangler innsikt i dette, behandling. Hvordan skal jeg som psykiater få en person som er overbevist om at han blir forfulgt, som hører mektige stemmer eller som opplever at andre manipulerer tankene, til å innse at han er syk og trenger behandling? Vi som jobber med dette i det daglige har nå en psykisk helsevern lov å forholde oss til som pålegger oss å først forsøke frivillig behandling. Vi har også en nøytral kontrollkommisjon som går gjennom grunnlaget for bruk av tvang og som pasienten kan klage til.
Slik jeg ser det er det et etisk problem at vi bruker tvang i psykiatrien, men det er basert på et enda større problem; mennesker lider faktisk av psykoser som gjør dem ute av stand til å forstå at de er syke og trenger behandling. Vi må aldri slutte å forsøke å få ned bruken av tvang, vi må fortsette å forbedre behandlingsmetodene og vi gjøre det vi kan for å gjøre psykiatrien lett tilgjengelig for de som trenger oss. Den pågående ensidige svartmalingen av psykiatrien tror jeg dessverre virker mot sin hensikt; den øker stigmatiseringen og hever terskelen for at syke mennesker søker hjelp. De som står for denne negative propagandaen må tenke gjennom det ansvar de påtar seg. Slik jeg ser det er det en menneskerett å få behandling selv om man har en sykdom som gjør at man ikke ønsker hjelp.

mandag 10. november 2008

Jeg og blogging.......

Jeg må bare innse det - JEG ER INGEN SUPEBLOGGER; men her kommer litt til.

Vi har nå arrangert Schizofrenidagene med meg som leder - det var morsomt og jeg tro rmange ble fornøyd - det var omtale i både TV, radio og aviser. Eneste negative var at ekstremisten John Read holdt plenumsinnlegg; fyren er på grensen til fanatist og er fullstendig overbevist om at det er traumer som forårsaker schizofreni. På tross av hauger med forskning som viser at han tar feil; for det første er ikke traumer særlig vanlig ved første gangs psykoser og for det andre er det ikke lenger rimelig å anklage familiene - de har fått nok pepper!

MEN på meg virker det som om hverken kolleger eller pårørende forstår rekkevidden av hans påstander; dersom schizofreni skyldes seksuelle overgrep så er det jo særlig far som er skyldig...

MEN noe svinn må man vel alltid regne med. Schizofrenidagene var eller sen stor suksess slik jeg ser det.

Her er årets program.

søndag 31. august 2008

Høsten 2008


Høsten 2008 er på gang - sommeren er på hell... i dag har været riktignok vært sommerlig, men det gå rmot kaldere tider. Et av problemene er båten; jeg forsøker å selge den for å kjøpe en mindre, men samtidig har jeg nå disposisjon på båtplass i Hillevåg. Jeg er jo redd for å miste den jeg har i Gauselvågen - den leier jeg 1 år om gangen...

Samtidig nærmer det seg byggestart på Ogna! Der skal det tilbringes meditative helger med hygge, bøker og MAC'er, god mat og rolig sjel...

torsdag 21. august 2008

Pardubice



Byen vi spilte i het Pardubice. Her er et pas bilder fra noen av bygningene. Tjsekkia har jo hatt sin storhetstid, men selv ute på landet ser man resten av fordums storhet.

onsdag 20. august 2008

Litt mer fra Tsjekkia

Her noen flere bilder fra spillestedet; dvs bildene viser noen av oss i aksjon






Siste mann er en ung gutt fra Tyskland som ble så glad da han så at tårnofferet var en suksess (mot meg) at han begynte å plystre under partiet... plystre slik barn gjør det når de hinker på en fot ned bakken for å kjøpe seg en is på den lokale benzen...

søndag 17. august 2008

Czech Open 2008

Vi bodde på pensjonatet Berdie - som faktisk var både hyggelig, billig og med god mat. Noen av serveringsdamene var riktignok ekstremt sure, men de andre var desto hyggeligere.



Her er noen bilder fra Tsjekkia-turen... Vidar, BJ og Terje utenfor residensen. Det nederste bildet er arrangert og ment å være utpreget kreativt - hva det er de ser på imidlertid fullstendig uklart..

lørdag 2. august 2008

Om Ateisme

Jeg er invitert til Madlamark Kirke 14/9 kl 19.30-21.00 for å snakke om min ateisme... Det blir vel litt merkelig iom at ellers av prinsipp ikke gå rinn i kirker og fordi salen vel blir full av folk som er uenige med meg. Hvordan skal jeg gripe det an? De tar utgangspunkt i mitt innlegg i Stavanger Aftenblad; Ateisme er ingen tro.

Her er innlegget;

Ateisme er ikke en tro

v/ Tor Ketil Larsen
professor dr med
spesialist i psykiatri

I diskusjoner om religiøsitet møter man som ateist ofte argumentet; ”du har også en tro”. Hensikten med påstanden er å sette ateisten i den posisjonen ateisten påstår den troende befinner seg; ”vi er like gode, vi tror begge på noe; jeg at det finnes en Gud og du at det ikke finnes en Gud”. Påstanden er feil og jeg vil i det følgende forklare hvorfor.

Ateisten tror selvfølgelig også på noe i den forstand at alle som forsøker å forstå den verden vi lever i med nødvendighet vil basere seg på modeller om hvordan ting henger sammen. Disse modellene er aldri sanne eller absolutte, men i stadig revisjon og utvikling. Moderne vitenskap anser sin kunnskap som foreløpig og man søker kritiske vurderinger. Påstanden om at det finnes en Gud der ute som skapte verden og som nå ikke bare overvåker den, men også følger med på hva den enkelte tenker og føler, er urimelig fordi det ikke finnes noen bevis i det hele tatt for at påstanden er sann. De monoteistiske religionene har dette til felles, de representerer egentlig teorier og hvordan det hele ble til og hvordan skaperen følger opp sitt verk. Ateisten sier at hun vet at hun ikke tror på det, hun hevder at det gir ingen mening å velge en eller annen modell fordi de alle er tuftet på ren spekulasjon og autoritær argumentasjon. Problemet med begrepet ateist er at det rent språklig forutsetter et Gudsbegrep - a betyr ikke og Theos betyr Gud. På denne måten skapes en feilaktig myte om at ateisten er avhengig av religiøs tenkning. I virkeligheten avviser ateisten hele ideen om Gud og vi burde hatt en benevnelse for dette som ikke refererte til det religiøse Gudsbegrepet. Vi tror heller ikke at det flygende spaghetti-monsteret eller den usynlige rosa enhjørningen skapte verden.

Tenkt deg følgende scenario; om 3 generasjonen vil en av dine etterkommere en onsdags morgen skrive et ord på en lapp. Hvilket ord tror du det er? Gir et slikt spørsmål noen mening? Hva tror du det vil stå lappen? Ost? Katastrofe? Knivblad eller Barnehagen? Faktum er at du ikke engang vet hvilket språk ordet vil være på, det kan være på norsk, urdu eller et hvilken som helst annet språk. Det kan t.om. være på et språk som ikke er utviklet ennå; kanskje står det ”fruttkjop” – hva kan det bety? Dersom noen hevdet at de var sikre på at det kom til å stå ”konsert” og noen andre ”bildekk”, hvordan ville du forholde deg til en slik diskusjon? Enn om de to gruppene, ”konsertistene” og ”bildekkistene”, begynte å krangle om hvem som hadde rett. Enn om de hevdet at deres tro var knyttet opp til evig frelse, enn om det kom et par profeter som påstod at Gud sjøl hadde snakket til dem og avslørt sannheten? Det å avvise ideen om at man kan tro noe om det man ikke kan vite, er ikke en tro; det er en avvisning av selve problemstillingen.

Dette er ateistens posisjon slik jeg ser det; vi avviser at mennesket er i stand til å utsi noe som overstiger den forskningen og kunnskapen vitenskapen gir oss om jordens og livets tilblivelse. Vi avviser tanken om at en supernaturlig Gud, hvis eksistens per definisjon ikke kan motbevises, skulle være en legitim modell. Det er ingen tro; det er en ærlig og redelig erkjennelse av vår manglende innsikt. Det er ikke rimelig å kalle seg agnostiker – tviler – når man faktisk ikke gjør det. Derfor bør begrepet ateist brukes oftere og med stolthet; det er en helt legitim posisjon å innta.

Pardubice og Patrick Gale


Hadde egentlig tenkt å legge inn litt bilder fra Tsjekkia-turen, men finner ikke ledningen til kameraet - tullekamera som ikke tar vanlig USB-ledning, men noe spesialgreier.

Skriver derfor heller litt om min nye forfatter; Patrick Gale (den andre nye er Torgny Lindgren...). Gale leste jeg en bok av i sommer; rough music; morsom og drivende lesning om en komplisert historie, men samtidig relasjonell. Jeg starter i dag på The Aeorodynamics of Pork - den bør jo bli bra.

lørdag 26. juli 2008

Siste sjakkdag i Tsjekkia






Nå er siste runde kommet - prestasjonen for den norske Stavanger-kolonien er forsåvidt OK; se de ulikes resultater så langt... De med lav rating (Bror og Vidar) har formidal fremgang uansett resultat i siste runde; de mer eldre og etablerte har ikke hatt den helt store ratingprestasjonen - men fallet er greit nok i internasjonal rating og minimal i norsk... i hvert fall for meg

torsdag 24. juli 2008

Vel nå er 6 partier gjennomført og uttellingen har ikke vært bra i forhold til min fantastiske ratingpresetasjon fra Politiken i fjor... Allikevel har partiene vært rimelig greie - det første var mot en svært ung Israeler - Aivital Burochovsky - jeg rundspilte ham, men ble for ivrig i en kritisk fase av partiet - i diagrammstillingen spilte jeg g5 og han penetrerte min stilling - jeg skulle ha aktiviert hesten via d7 og partiet ville ha vært lett vunnet.

legg inn diagramm

onsdag 23. juli 2008


HUFF OG HUFF; her fikk jeg min Siciliansk og spilte supert og agressivt på gevinst - i følgende stilling spilte jeg Th8 og tapte - Txf7 gir direkte gevinst..... jeg SÅ DET IKKE..........

I dag skal jeg spille mot Potthoff fra Tyskland - hans prestasjon er som følger; se bilde.

Jeg skal spille hvit og håper på e4-c5; trenger et siciliansk Lb5 spill. Det var få partier av ham på nettet - alle gamle. Potthoff er født i 1990 og har spilt 18 partier - aldri vunnet med svart....

Gårsdagens parti var mot Milos Hüttner fra Tsjekkia. Det endte remis, men jeg spilte på vinst - han tilbød remis allerede i trekk 10.... I stillingen som er gjengitt her burde jeg ha slått på e5!?


Noen bilder fra Dore´s bibel.

Jeg leser p.t. min tredje bok av Torgny Lindgren; jeg har allerede lest Hummelhonung (95) og Pölsan (2002). Nå leser jeg Dore's bibel. Dore's bibel er bibelen i bilder av Paul Gustav Doré (1832-1883). Han var en fransk kunster som tegnet de viktige hendelsene i bibelen. Lindgrens bok handler om en person som ikke klarer lære seg å lese - han lider av alexia. Samtidig er han utstyrt med fotografisk hokummelse og hans fortelling blander seg inn i fortellingene fra Hummelhonung og Pölsan. Det handler om livet i Nord-Sverige. Man får inntrykk av at han nærmest lider av Servant-syndrom, men han forblir en observatør som kommenterer på livet generelt... Bra litteratur - jeg må utvilsomt lese mer av Torgny Lindgren.

TKs blogg om sjakk og bøker etc

Denne bloggen ble opprettet 23/7-08 i Pardubice i Tsjekkia... jeg befinner meg her for å spille sjakk. Czech Open 2008. Vi har spilt de første 5 partiene og jeg har fattige 2 poeng. Vi er 5 fra Stavanger; Vidar, Terje, BJ, Chris og meg selv. I denne bloggen vil jeg diskutere selve partiene og reflektere litt rundt åpningsteori etc. Men jeg vil også komme med noen tanker om saker jeg leser.